Livet er ingen dans på roser – i kveld er min dans helt stille ….

Livet er ingen dans på roser. Men det er en dans – livets dans. Livet går i bølger, med sine faser av livssituasjoner. Og ulike fasetter av sinnsstemninger. Noen ganger ligner det på en rolig og stillferdig dans, kanskje sammen med en som man er glad i og har resonans med. Med en stille og innforstått aksept og forståelse av hvordan det hele forholder seg. Livet skal leves, helst så ærlig og oppriktig som mulig, i takt med vår egen rytme og livsutfoldelse. Og erfaringer skal gjøres, også de helst i vår egen takt.

I kveld er min dans helt stille, jeg fikk for noen timer siden beskjed om at en venn av valgte å forlate denne verden. Han hadde i lengre tid lid store smerter og for en tid tilbake spurte han med om jeg ville bli med han til Sveits slik at han kunne få gjennomføre aktiv dødshjelp. Han orket ikke leve lenger grunnet sine smerter. Jeg valgte å si nei dette, og nå har han valgt å forlate verden selv. Utrolig trist og leit.

Norge ligger i verdenstoppen i henhold selvmordsstatistikken, og det jobbes iherdig for å forebygge at mennesker tar livet sitt.

I Norge har vi sagt nei til aktiv dødshjelp – i kveld er mine tanker både her og der og jeg vet sannelig ikke hva. Dog tror jeg fortsatt at det er riktig å si nei til aktiv dødshjelp fordi døden er definitiv og endelig.

Gjennom mitt arbeid i Sankt Hallvard har jeg sagt at jeg gjennom ord og handling bidra til å verne om menneskelivet, og særskilt beskytte svake, undertrykte og forfulgte mennesker. Det er derfor med et tungt hjerte jeg nå mottar beskjeden om min venns egen reise til livets slutt.

Klart jeg ønsket at min venns lidelser skulle ta slutt men ikke gjennom en selvhjulpen død. Hvert enkelt menneskeliv er unikt, ukrenkelig og uerstattelig. Smerte og lidelse er ikke bare fysisk, men og psykisk, sosialt og åndelig.

Det at min kompis ikke fikk den hjelpen han burde ha fått for hans smertelindring er minner oss på at ikke alle får optimal hjelp, det må jobbes for å styrke helsesektoren slik at alle får den omsorgen og lindringen de trenger. Norge må bli bedre på lindrende behandling og omsorg til de som lever i smertehelvete.

Jeg må nok gå i meg selv, hvordan kunne jeg ha møtt hans lidelse på en annen måte …

Kjære venn, ønsker fred over ditt minne – Evig hvile gi ham, Herre, og la det evige lys skinne for ham. Amen.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s